Et håndtrykk

Som lærer for store klasser er en av de store utfordringene å se alle elevene. Ofte kan elever føle seg oversett og forbigått. Læring foregår i den enkelte elev, ikke på tavla. De som får mest oppmerksomhet er gjerne de som lager mest uro og de som er ivrigst oppe med hånda. Men hva med de resterende 80%? Hvordan skal de bli sett og hørt?

En kollega av meg hadde innført en vane i sin klasse at hun tok hver enkelt elev i hånda ved slutten av dagen før hun sendte dem hjem. Det kan høres litt stivt og unaturlig ut på en ungdomsskole, men jeg har virkelig sett verdien av det. Jeg tror alle trenger å oppleve å bli sett hver eneste dag, men i all travelheten er det fort at enkelte blir oversett. Ved å avslutte dagen med et håndtrykk sikrer man at alle blir sett og får oppleve litt nærhet uten at det blir pinlig. Et håndtrykk løser ikke en vanskelig likning eller øker ordforrådet i tysk, men det kan bidra til å skape trygghet og tillitt mellom lærer og elev. Elever kan ha forestillinger om å bli mislikt og uglesett. De kan føle seg utrygge og ha manglende tillitt til læreren. Et håndtrykk og et vennlig smil kan bidra til å bryte ned denne utryggheten og bygge opp tillitt. Uten trygghet og tillitt er god læring så godt som umulig.

Ydmykhet

«Humility is the ability to hold power for the good of others.»

Denne definisjonen på ydmykhet har jeg fra Dr. John Dickson. Dickson har doktorgrad i oldtidshistorie og har blant annet forsket på opphavet til ydmykhet. Jeg hørte et foredrag av ham om ydmykhet og opplevde dette som veldig relevant for meg som lærer. Det høres kanskje rart ut at man som lærer skal være ydmyk overfor elevene, men la meg prøve å forklare hvordan ydmykhet kan føre til bedre læring.

Dicksons definisjon av ydmykhet er etter min vurdering en beskrivelse av den perfekte lærer. En lærer har i kraft av sin posisjon makt over elevene. En god lærer bruker denne makten til å løfte elevene opp. Det motsatte av dette må jo være å bruke makt for å løfte seg selv opp. Det trengs ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil føre til god læring.

En person som bruker sin makt til å løfte seg selv opp og over de han har makt over vil virke uoppnåelig, upersonlig og nesten overmenneskelig. Man får ikke noe forhold til en slik person og vil ganske sikkert ha en opplevelse av at det er umulig å bli som ham. Bruker man derimot sin makt til å tjene de man står i et maktforhold til, vil de man har makt over oppleve tillit, inspirasjon og styrke. Det beste eksempelet i historien på en person som bruker sin makt på en slik måte er Jesus. Det er lite tvil om maktforholdet mellom han og disiplene. Jesus viste at storhet handler om å tjene. Han vasket føttene til sine elever.

Dickson snakket også om ydmykhet i forhold til å anerkjenne at man ikke er ekspert på alle områder. Som lærer har man naturligvis mer kunnskap enn de fleste av elevene i de fagene man underviser, men samtidig er det viktig å anerkjenne at man også lærer av elevene. Ydmykhet er noe vakkert som vi beundrer. Hvis vi er ydmyke som lærere vil vi vinne tillitt hos elevene og det vil inspirere dem til læring.